Duma og vennligsinnede apotekere

I sist bloggpost avsluttet jeg med en kommentar om at Duma igjen manglet grunnleggende førstehjelpsutstyr. Dette ledet til at vi som hadde hørt om førstehjelpsmangelen spurte hverandre om noen av oss hadde kontakter som muligens kunne skaffe noe hjelp. Litt naivt spurte jeg om vi ikke bare kunne gå til noen apotek og kjøpe opp beholdningen deres av gassbind og smertestillende, men så enkelt var det ikke. For det første må man regne med at noen apotekere er informanter og at et slikt kjøp under den rådende situasjon kunne lede til et ubehagelig besøk fra sikkerhetstjenesten. For det andre ble apotekervarer så strengt regulert at selv om du visste at apotekeren var opposisjonell så ville uvanlig vareflyt ut fra et apotek bli oppdaget umiddelbart og skaffe apotekeren trøbbel. Det viste seg imidlertid at en av oss allerede var involvert i distribusjon av uregistrerte apotekvarer og at han kunne skaffe oss en del varer hvis vi ga ham litt tid.

To uker senere var varene i hus. Tre bæreposer med gassbind og utallige pillebokser. Alt til en verdi av rundt 300 kroner. Etter å ha tittet ned i posene ble jeg imidlertid litt skuffet. Dette virket som et tilfeldig sammenrasket oppgulp av vareprøver og annet rask en eller annen apoteker hadde hatt liggende. Jeg ble imidlertid raskt fortalt at dette ikke var tilfelle. Dette var vareprøver, rusk og rask fra et utall av apotekere i og rundt Damaskus. Vareprøver fra medisinfirmaene til apotekerne blir nemlig ikke så strengt kontrollert, så disse kunne de trygt gi videre. Vi hadde også fått en bærepose med gassbind pluss det som ble sett på som rosinen i pølsa. To ampuller med det som visstnok var noe man brukte for å hindre infeksjon ved opperasjoner. Jeg fikk også beskjed om at jeg ville bli overrasket over hvor mye enkel medisin som manglet.

Vi aksepterte dette og ringte vår kontakt. Telefonen ringte så vi regnet med at vår mann ikke befant seg i Duma for øyeblikket. Vi tok feil. Duma hadde fått tilbake telefonnettet, men i det samme øyeblikk som vi hørte vår kontakts stemme i telefonen, hørte vi også lyden fra en annen verden. Bakgrunnslyden i telefonen var fryktinngytende, i løpet av vår relativt korte samtale der vi fikk beskjed om at han ville ta kontakt neste gang han kom inn til sentrum, hørte vi opptil flere artillerinedslag samt at vår mann ropte til en annen at de måtte se og komme seg i sikkerhet, før han fortalte oss at det lå skadede og døde mennesker i gaten. Så sa telefonen klikk og vi satt igjen forvirret og skremt med en kopp te i solveggen.

I dag kom vår kontakt til huset og vi fikk hele historien. Søndag kveld rykket hæren igjen inn i Duma. Først hadde de prøvd å gå inn via et område kalt Hajarie, men dette området blir regnet som en av bastionene til the Free Syrian Army, og hæren ble stanset og drevet tilbake av denne gruppen. Senere på kvelden rykket imidlertid hæren inn i Duma via et annet område, og denne gangen hadde de i følge ryktene hanket inn en gruppe sivile, som visstnok inkluderte et par stykker med røde halvmånevester til å gå som levende skjold foran tanksene. Dette ledet til at mer en femti tanks entret Duma i løpet av kvelden, og artilleribeskytningen begynte. Dette var i følge vår kontakt den verste beskytningen Duma har vært utsatt for det siste året, og han regnet med at voldsomheten i dette angrepet var en slags hevnaksjon for den skaden the Free Syrian Army hadde påført hæren tidligere på søndag (I følge usikre observasjoner skal hæren ha mistet to lastebiler, et par busser samt elleve tanks)..

Videre fortalte han at Duma i dag nærmest er hermetisk lukket og at hæren aviser de fleste menn som reiser alene fra og reise ut og inn av forstaden. Dette gjør det vannskeligere å frakte vår simple medisin inn og ut så han regnet med at han måtte ta det litt og litt over de neste dagene. Det å bli arrestert med ulovlig medisin blir for øyeblikket nemlig regnet som noe av det farligste som kan hende. Da dette blir sett på som støtte til ”terroristene” og leder i så måte til arrestasjon og det som verre er.

Duma i dag

Som de som følger denne bloggen vet så tilbrakte jeg en dag i Duma (se en tur til Duma) for en tid tilbake siden. I går begynte det å gå rykter om at hæren hadde startet et storangrep på forstaden, så litt utpå kvelden kom min dumakontakt over på besøk for å berette hvordan situasjonen var.

Han fortalte at det for et par dager siden hadde blitt lekket informasjon om at det ville bli utført massearrestasjoner i Duma denne torsdagen, så folk tilknyttet The Free Syrian Army (FSA) hadde begynt å gjemme våpen og ammunisjon slik at de ikke ville gå tapt i arrestasjonene. Torsdag morgen viste det seg imidlertid at hæren ikke hadde planlagt en dør til dør aksjon med påfølgende arrester, men ett fullskala angrep på forstaden. 50 tanks rullet inn i forstaden fra alle kanter og begynte å beskyte byen, og siden de fleste våpen var gjemt bort ble ingen stor motstand stablet på bena før hæren trakk seg ut av forstaden rundt klokken ett.

Resultatet var en rekke døde (antallet er foreløpig uvisst), den yngste 7 og den eldste 82 år, begge som et resultat av at huset de var i raste ned rundt dem. I tillegg til dette relativt vanlige utfallet av å bruke tanks i tettbebygde strøk hadde hæren også i følge min kilde utført en aksjon som inntil nå har vært uvant kost i Duma. Ved plassen der jeg observerte protestene forrige gang, foran den store moskeen hadde flere butikker blitt robbet for varer før de hadde tent på dem. I tillegg til dette hadde de brutt seg enn i moskeen der de hadde utført en rekke handlinger som blir sett på som spottende og blasfemisk mot Islam og for så vidt en hver annen religion.

Denne provokasjonsstrategien er ny og er i følge min kontakt en åpenbar strategi for å tvinge frem mer militant islamistisk retorikk i Duma slik at regimet kan hevde at de hele tiden har snakket sant når de hevder at de slår tilbake et islamistisk opprør med røtter i al-Qaida. Så hvorfor denne provokasjonen nå og ikke for ett år siden da protestene i Duma begynte? I all hovedsak er nok svaret på dette at det inntil nylig var vanskelig å spore noe som lignet på militant islam i demonstrasjonene i Duma. Det virket som forstaden var unisont enige om at forandring var nødvendig og FSA ble sett på som folkets beskyttere. Forstaden satte til og med opp et uavhengig råd til å megle mellom FSA og den regulære hæren slik at de kunne begrense kamphandlinger og antall sivile ofre så mye som mulig. For en tid tilbake siden endret imidlertid dette seg. To væpnede grupperinger nektet å samarbeide med FSA og en av disse valgte også å bære al-Qaidas svarte flagg i demonstrasjoner og andre protestaksjoner. ”Det er på bakgrunn av dette” sier min kontakt ”at hæren nå ødelegger Koranen og urinerer i moskeen. De ønsker at flere skal slutte seg til denne grupperingen slik at tv-bildene fra demonstrasjonene vil vise vesten at det står mellom Assad og al-Qaida, og ikke Assad og det syriske folket.”

Det er uklart hvor denne al-Qaida grupperingen kommer fra. Forklaringene du får svinger fra at dette er FSAs sanne ansikt til at dette er medlemmer av regimet som later som de er opposisjon for å underminere opposisjonens krav om demokrati. Sannheten ligger nok som alltid et sted imellom. Det har vært flere situasjoner der regimetilhengere har posert som opposisjon, men det er ingen grunn til å tro at det ikke finnes militante islamister blant den ekte opposisjonen også. Som en annen venn av meg sa når jeg spurte han om hva han trodde ”Det er sannsynligvis en 20 -30 stykker som støtter al-Qaida i Norge, så hvorfor skulle det ikke være en 20-30 stykker i Duma? At de er medlemmer av FSA derimot tror jeg ikke på, så vidt jeg vet så har det vært mye krangling mellom FSA og folk som har ønsket å flagge dette flagget i demonstrasjonene der.”

Så vil regimets strategi fungere? I følge min dumakontakt så kan de ha forregnet seg. ”Vi hadde et problem i Duma med denne grupperingen. De førte til at en del folk begynte å bli redd for hva fremtiden kunne bringe, og det var flere og flere som hevdet at det kanskje var på tide og stoppe protestene og være tilfreds med de endringene som ville komme av Annans fredsforsøk. Etter angrepet i dag har derimot alle jeg har møtt vært enige om at det sittende regimet må gå.”

Så hva vil skje i dag? Min kontakt lover å prøve å holde meg informert, men det har ikke vært telefonnett i Duma på lenge. I det han løper ut døren forteller han entusiastisk at han har fått et tips om en apotekeier som kan skaffe han noen gassbind, førstehjelpsutstyr har blitt mangelvare i Duma igjen.

Boom!

I dag våknet jeg bokstavlig talt med et smell. Halvt i ørska kastet jeg på meg noen klær og løp opp på taket for å se etter den forventede røykskyen jeg regnet med ville stige opp fra et eller annet nærliggende område. Vel oppe på taket kunne jeg konstatere at jeg ikke var alene om å høre smellet, da det poppet opp med søvnige pysjamaskledde naboer over alt på takene rundt meg. Vi skuet alle forvirret rundt oss, men alt øyet kunne skue var nyankomne pysjamaser og den forventede støvskyen eller røyksøylen uteble.

Turen bar derfor ut av huset for å få et klarere bilde av hva som hadde skjedd. Jeg var sikker på at bomben hadde gått av nær der jeg bor eller vært ekstremt kraftig. Da bomben som gikk av i Bagdadgaten for ca. to uker siden ikke hadde vært kraftig nok til vekke meg, men kraftig nok til å vekke alle mine medbeboere, samt totalødelegge en tre fire hus og blåse ut vinduene til et titals andre. Jeg fulgte etter ambulanser, brannbiler og terrorutrustet politi til området rundt politistasjonen ved Victoriabroen (omtrent midt mellom Yousuf al-Azmeh og Hijaz) der smellet angivelig kom fra.

Bygningene rundt var imidlertid tilsynelatende uberørt av eksplosjonen, og det ble blant de skuelystne mumlet at dette nok hadde vært en lydbombe. Dette var inntil nylig et ukjent begrep for meg (kanskje noen med dypere bombekunnskap kan forklare dere mer), men det er enkelt sagt en bombe som lager en veldig kraftig eksplosjonsartet lyd, men som påfører liten eller ingen materiell skade. Det har i løpet av de siste ukene vært en rekke fortellinger om lydbomber som har blitt detonert i nabolag rundt omkring i Damaskus. Til nå (i skrivende stund gjelder det også denne bomben) har disse smellene ikke blitt rapportert i syrisk media, men bare blitt omtalt på ryktebørsen, og blir av mange omtalt som et middel for å forsøke og spre frykt i befolkningen uten å påføre for mye skade.

Dagens bombe var altså av det udramatiske slaget. Bomben i Bagdadgaten for to uker siden var det ikke. Som sagt våknet jeg ikke av smellet men ble i ettertid fortalt at vinduene i huset hadde ristet, som vanlig var statlig tv på åstedet umiddelbart og viste forferdelige bilder av kroppsdeler spredt utover en støvete asfalt. Av erfaring (se Bombe) visste jeg at disse bildene ofte ga et veldig uklart bilde av hvor stor eksplosjonen hadde vært så jeg bestemte meg for å oppsøke området.

Denne gangen hadde det utvilsomt gått av en kraftig bombe og husene i området rundt hadde store materielle skader. Det var også åpent for gud og hvermann å gå på sightseeing i bombekrateret. I sterk kontrast til hvordan forsøket på bombeskuing i desember hadde resultert i et besøk på sikkerhetstjenestens kontor. Det var derfor en relativt stor folkemengde som fotograferte skadene og veivet med syriske flagg mens de sang hyllestsanger til presidenten i gatene rundt krateret.

I motsetning til de tidligere bombene er det ingen spørsmål rundt størrelsen på denne bomben, fasadene (kanskje heller mangelen på fasader) på husene rundt taler en tydelig sak. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er spørsmål rundt denne bomben også. Som dere sikkert vet hevder opposisjonen igjen at de ikke er ansvarlig, det samme gjelder The Free Syrian Army. Nå har heller aldri syriske myndigheter beskyldt dem for bomben, men tviholdt på sin al-Qaida vinkel (al-Qaida har så vidt jeg vet ikke funnet det bryet vært å kommentere dette). Det største ankepunktet mot at dette var en terroraksjon er at sikkerhetsbygget bomben ble detonert utenfor har vært et av de best bevoktede hus i Damaskus sentrum. Gatene rundt bygget har rutinemessig vært stengt for trafikk i tidsperioden bomben gikk av, og det har vært vanskelig å passere bygget i bil uten at vaktene ved veisperringene rundt bygget tar en rask titt inn i bilen. På tross av dette sikkerhetsoppbudet skal al-Qaida i følge myndighetene ha greid å kjøre en tankbil full av fyringsolje inn foran hovedinngangen for så å sprenge den. Det hele virker søkt og som en syrisk bekjent sa ”selv om man hadde hatt flaks og kommet seg ubemerket gjennom veisperringene, hvem kan få tak i en tankbil full av fyringsolje nå? Det er mangelvare over hele Syria og ingen kan få tak i så mye uten at myndighetene vet om det”.

Det har også vært rapportert kraftig i media om krigshandlinger i Mezzeh (området de fleste utenlandske ambassader ligger i), siden sist jeg skrev noe. En god venn av meg som bor tett nær episentret for disse ”krigshandlingene” forklarte at historien var noe overdrevet i media. I følge han hadde myndighetene funnet ut at The Free Syrian Army hadde en dekkleilighet i nabolaget hans og prøvd storme den. Det ente i en maskingeværduell som varte i rundt tre timer før myndighetene vant. Etter dette hadde det så vidt han kunne merke ikke vært noen ”krigshandlinger” i Mezzeh. I hvert fall ikke i det samme området.