I går satt jeg i en taxi på Victoria broen da jeg så en røyksøyle stå i været. Jeg gikk ut av taxien og løp mot området der røyken så ut til å stamme fra sammen med hundrevis av andre. Rundt hjørnet oppdaget jeg at eksplosjonen stammet fra en bilbombe foran rettsbygningen foran Hamidiye, og at fullstendig kaos rådet. En blanding av militære og sivile vakter løp rundt og skjøt i været samtidig som de skrek at alle måtte se og komme seg vekk. Ingen av de skuelystne så imidlertid ut til å reagere på dette og militæret valgte å ta en av de yngre gutta som stod og så på å dra han i retning av en politibil. Han gråt og kysset hendene deres og tryglet dem om å slippe ham, han var som han sa ingen terrorist, bare en ung nysgjerrig fyr og han lovet å forlate området umiddelbart. Tårevåte kyss hjalp imidlertid ikke og han ble slengt inn i en ventende politibil og kjørt av gårde.

Denne hendelsen sammen med at en gruppe shabihalignende menn (muskuløse bolertyper, gjerne med barbert hode og helskjegg) begynte å løpe etter tre stykker med mobilkamera ledet muligens til ønsket resultat. For folkemengden som nå var på rundt fem hundre mennesker valgte og spre seg. På vei vekk gikk jeg forbi statuen av Salahedin foran citadellet her i Damaskus der en liten gruppe på rundt ti gateselgere begynte å rope ”vår sjel, vårt blod, vi gir for deg Bashar” (Damaskus er for tiden full av gateselgere, som er særdeles lite opptatt av å selge ting og mer opptatt av å se på hva folk gjør). Oppslutningen blant de hundrevis som passerte dem var imidlertid minimal, og så vidt jeg kunne se var det ikke en eneste person som sluttet seg til dem og de fleste valgte å skynde seg forbi uten og vie dem et blikk.

Så hvorfor er denne bomben viktig? Det har vært eksplosjoner rundt omkring i Damaskus hver eneste dag den siste tiden, og det har vært eksplosjoner nær sentrum tidligere (Sharia Baghdad, Midan og Baramke).

For det første er området ekstremt sentralt, midt foran den kanskje viktigste rettsbygningen i landet, i gaten som leder opp til det mest kjente handlegaten, Souq Hamidiye. Eksplosjonen skjedde også senere på dagen enn tidligere eksplosjoner i sentrum, noe som ledet til at de fleste var våkne og kunne høre eksplosjonen og se røyksøylen stige opp fra hjerte av Damaskus. Beskjeden rettet til regimet var klar, vi kan ramme dere når og hvor som helst. Med en eksplosjon så sendt på dagen og i et så sentralt og trafikkert område kunne man frykte et høyt antall skadde og drepte. Heldigvis virker det som om det i all hovedsak var bilene til dommerne og advokatene som var målet for bomben, og så langt har jeg ikke hørt om omkomne eller skadde mennesker i eksplosjonen.

For det andre virket ikke bomben regissert. For det har som sagt før vært eksplosjoner i sentrum tidligere, men de har virket regissert og militær og politi har hatt kontroll fra første sekund. I går rådet det fullt kaos og rundt fem hundre mennesker fikk skue eksplosjonsområdet på nært hold før de ble jaget vekk. Statlig tv ankom sent og ble holdt på avstand inntil militær og politi fikk oversikt over hva som hadde skjedd. Slik sett virket det som om denne bilbomben ikke på noen måte var planlagt av regimet, slik det har virket som en del av de andre eksplosjonene i Damaskus sentrum har vært. Med det mener jeg at tidligere eksplosjoner (da særlig de i Sharia Baghdad, Midan og Baramke) virker som om de følger et nøye skrevet manus. Manuset går som følger. En bombe eksploderer, militæret stenger av kvartalet og får alle folk som er der ut, tre sykebiler ankommer, SANA (statlig media) kommer og blir sluppet innenfor sperringene, en rekke folk som strømmer til har bilder av presidenten og syriske flagg med seg, live bilder av eksplosjonen og støttedemonstrasjonen vises på syrisk tv. Alt dette tar rundt femten minutter, noe som er uhyrlig raskt for tv-team og sykebiler i en hektisk damaskustrafikk.

Jeg vet at dette er en ganske drøy påstand, men hyppigheten av eksplosjoner i Damaskus er skyhøy om dagen, og vi kan sitte på taket av vårt hus om natten å høre hvordan eksplosjonene og maskingeværkampene beveger seg rundt i byen. Det er på tross av dette veldig sjelden at statlig media rapporterer noe som helst av disse kampene, og de få gangene de gjør det er det som regel bare en kommentar om at fem terrorister og en martyr (soldat) ble drept i en eller annen bydel. Vi hadde også en bilbombe i mitt nabolag nylig (midt i sentrum), som FSA tok på seg skylden for, denne bomben ble ikke rapportert om i det hele tatt i statlig media. Dette har i følge mine syriske venner vært normen i Syria tidligere. Det har opp gjennom årene vært en rekke attentat på fremstående palestinere og Hizballah medlemmer i Damaskus, men statlig tv har aldri sluppet inn for å filme bombekratrene og de slipper ikke inn på de fleste eksplosjonsstedene i dag heller. Men en gang imellom er syrisk media på plass omtrent før bomben sprenger og får lov til å vandre fritt blant vrakrestene, mens de snakker om terrorister og mediakrig.

De siste to dagene har gitt et slående eksempel på dette da statlig tv ”fritt dekket” bombingen av tv-stasjonen ”al-Akhbariya al-Suria” og fremdeles dekker den, mens eksplosjonen foran rettsbygningen ble dekket minimalt i går før den i dag virker glemt.

Blogginnlegget er i praksis over, men jeg har skrevet dette i en leilighet som er befolket av fire internflyktninger fra Duma og føler at jeg må overbringe deres nyheter. De kan melde om at byen for øyeblikket bombes i filler, og at femti en mennesker døde i går og forløpig over førti i dag. Fire hundre tusen av de seks hundre som bor der har nå flyktet fra byen og er avhengig av familie og venners hjelp for å overleve. Duma er bare en av mange byer og bydeler som nå lider denne skjebnen og trenger umiddelbar humanitærhjelp i form av medisiner og helsepersonell.

Advertisements