Det er mye som skjer i Syria om dagen, og de siste dagene har kampene også ankommet Damaskus, og jeg har for første gang kunnet sitte og høre kamphandlinger på dagtid fra der jeg bor. Media i Norge har rapportert mye av det som skjer her, men er veldig ofte uklare på hvor kamphandlingene faktisk skjer eller de nevner bydelsnavn som jeg tviler på at mange i Norge kan sette inn i kontekst. Jeg vil derfor i denne posten prøve å gi et tydeligere bilde av hvor eskaleringen av kampene i Damaskus foregår. Når det er sagt så må det også sies at hele byen for øyeblikket preges av det som skjer da du uansett hvor du befinner deg i byen kan høre lyden av maskingevær og granatkastere, og se helikoptre svirre rundt på himmelen over bykjernen.

 

1 Umayademosken
2 Yarmouk
3 Tadhamon
4 Kafr Sousah
5 al-Midan
6 Masaken Barzah
7 Baghdadgaten
8 Saba Baharat
9 al-Qaboun
10 al-Abbasiyyiyn

På kartet jeg har postet ovenfor finner du en rekke tall som referere til teksten som følger nedenfor. Nummer (1) viser til Umayademosken som ligger midt i gamlebyen, og er eller rettere sagt var Damaskus sitt turist sentrum. Kartet har en målestokk på 1/12500 så alt du ser er relativt nærme dette punktet.

 

Det første tegnet på at noe var i emning kom på lørdag da en palestinsk venn kom heseblesende til huset der jeg bor for å fortelle om siste nyheter fra den (permanente) palestinske flyktningleiren Yarmouk (2) der han bor. Tidligere den dagen hadde det vært begravelse for åtte menn to fra Yarmouk og seks fra nabobydelen Tadhamon. Under begravelsen skjøt en snikskytter en ung gutt på rundt 13 år. Gutten døde og begravelsesfølge eksploderte i raseri. Hæren begynte og avfyre en rekke skudd i retning av følget og ytterligere tre menn døde før min venn løp av gårde sammen med de fleste andre. På mitt spørsmål om dette kom til å forsette svarte min venn ”vi er palestinere, vi er vant til å slåss, vi er født inn i krig. Ingen av oss kommer til å akseptere dette”.

Den natten runget lyden av tunge eksplosjoner ut over Damaskus og dagen etterpå meldte statlig media at ”hæren hadde valgt å slå ned på terroristene som hadde holdt innbyggerne i Tadhamon (3) og Kafr Sousah (4) som gissler den siste tiden”. Gjennom sosiale media og den kontinuerlige ryktebørsen i Damaskus sine gater fikk vi vite at hæren hadde beskutt disse bydelene med artilleri gjennom natten for å knuse opposisjonsbevegelsen i disse områdene som har vært veldig aktiv den siste tiden. I dagene som fulgte ble Tadhamon tømt for mennesker og det postes meldinger på sosiale medier om at alle som har mat og medisiner til overs bør kjøre til skoler i nabobydelene der disse flyktningene har søkt tilflukt, da de fleste av Tadhamons innbyggere rømte bydelen i det de stod og gikk i, og mangelen på alt er prekær. I Kafr Sousah forsetter kampene så vidt jeg vet enda.

Søndagen brakte også med seg de første kamplydene jeg har kunnet høre på dagtid fra der jeg bor i sentrum av Damaskus. Rundt klokken seks begynte lyden av granatkastere og maskingevær og rappe ut over byen, og ganske snart kunne jeg og naboen fra hvert vårt tak observere små grå røykballer som steg opp over en ellers skyfri blå himmel. Gjetteleken var i gang. Naboen hevdet det måtte være fra Tadhamon, mens en jeg hevdet at det måtte være fra Kafr Sousah. Begge tok feil. Ganske snart begynte meldingene å renne inn om at det var kraftige kamper mellom opposisjon og regjeringsstyrker i bydelen al-Midan (5).

Al-Midan er bydelen der de gamle damaskusfamiliene bor, og har vært et protestsentrum i Damaskus siden mars 2011. Ofte med demonstrasjoner ledet av kjente syriske kulturpersoner. Nå var det imidlertid åpenbart slutt på fredlige demonstrasjoner og kampen raste gjennom natten og videre ut i mandagen, da det kom beskjeder om at al-Midan hadde fått den tvilsomme æren av og være den første sentrumsbydelen der det nå rullet tanks i gatene.

Natten kom igjen og den umiskjennelige lyden av helikopter vispet gjennom natteluften. Rykter svirret om at det hadde oppstått kraftige kamper i Masaken Barzah(6), jeg tvilte litt på denne beskjeden da hele svigerfamilien bor der oppe og jeg ikke hadde hørt noe fra dem. Omtrent i det øyeblikket tvilen slo ned i meg ringte imidlertid svigerbror og fortalte at tre generasjoner hadde samlet seg i ett rom, og at bydelen i følge ham stod på hodet. Natten ble etter dette tilbrakt på taket der vi nervøst fulgte geværkampene bevege seg rundt i nord, og til tider så sporild fra usynlige helikoptres kuler rase ned mot bakken.

Tirsdag morgen kom, og jeg gikk min vanlige rute til og fra jobb. Nattens lyder hadde imidlertid drastisk endret bybildet i Damaskus. Den kaotiske trafikken og de store folkemengdene var borte og byen virket nærmest folketom. Det var åpenbart at folk nå ikke lengre så på de en gang så vennlige damaskusgatene som trygge, og med god grunn. I løpet av dagen har byen sett kontinuerlige kamper i al-Midan samt skuddveksling på sentrale plasser som Baghdadgaten(7) , Saba Baharat(8) og al-Abbasiyyiyn(10). I tillegg svirrer ryktene nå om at Free Syrian Army har skutt ned et helikopter i al-Qaboun(9).

Som dere kan se ut fra tallene på kartet raser kampene nå overalt i Damaskus og det er ikke lengre snakk om hvis kampene kommer til sentrum, men hvor harde kampene kommer til å være. Spørsmålet er om Bashar er villig til å bombe sentrum i den syriske hovedstaden. Dessverre ser det ut som om svaret på dette kan være ja, og når israelsk etterretning melder om at den syriske hæren flytter tropper fra Golan til Damaskus får det meg til å tenke på en kommentar fra en taxisjåfør for et par uker siden ”vi har støttet vært eneste våpenkjøp dette regimet har gjort i den tro at det er for å forsvare oss mot Israel og frigjøre Golan. Nå viser det seg at disse våpnene brukes på det syriske folk, samtidig som vi ikke har sett en kule avfyrt mot Israel i Bashars tid”. Da jeg refererte denne kommentaren til min palestinske venn svarte han ”det er helt sant, og jeg tør vedde på at flere palestinere har blitt drept av den syriske hæren det siste året enn av den israelske. Assadfamiliens påstand om at de er palestinernes beskyttere er tullball, men det har vi palestinere visst lenge”.