Ryktebørsen går varm i Damaskus om dagen. Det nærmeste du kommer sikre kilder fortalte forrige uke at byen Zabadani (nærme Damaskus) er kontrollert av rebellene i Free Syrian Army (FSA), og at myndighetene ikke bare har trukket militæret ut av byen, men også inngått en uoffisiell våpenhvile med rebellene. De siste dagene har lignende rykter også kommet svevende fra byen Idleb (nord, relativt nærme Tyrkia). Store deler av byen, visse forsteder og et par nabolandsbyer skal nå visstnok være kontrollert av rebellgrupper, som knytter seg til FSA.

Informasjonsbehovet i Damaskus er for tiden enormt. Få stoler på nyhetene og øyenvitner er ettertraktet. Så da vi hørte at en bekjent av oss hadde kommet tilbake etter ett lengre opphold i byen Deir az-Zur (nordøst, relativt nærme Irak). Var vi flere som stormet vedkommende i møte for å ha en liten spørsmålsrunde. Historiene fra byen var mer eller mindre lik andre protestsentra i Syria. Befolkningen lever i en slags makaber syklus som begynner med protester på fredag, før resten av uken brukes til begravelser av de som døde under fredagsprotestene eller begravelser av de som døde under protestene som fulgte de første begravelsene, før runddansen begynner på nytt igjen neste fredag. Samtidig sitter småbarnsfamilier, eldre, og de som ikke helt vet hva de mener eller hva de tørr hjemme. Der de venter på de få korte timene midt på dagen som regnes som trygge. Slik at de kan løpe ut, kjøpe litt brød og vann samt de dagligvarene som fremdeles finnes i butikkene. Barn mister skolegang fordi skoleveien regnes for å være for farlig og foreldre lar være å gå på jobb av samme grunn. En helt vanlig protestby med andre ord.

Helt til slutt i spørsmålsrunden kom det imidlertid frem informasjon som ikke har vært vanlig for protestbyene frem til nå. Vår informant fortalte at de siste dagene hadde menn som hevdet å representere FSA informert innbyggerne om at de burde hamstre det de trengte av mat før torsdag og fredag, samt at de som bodde i nærheten av offentlige bygninger burde vurdere å tilbringe helgen som overnattingsgjester hos venner i andre deler av byen. Demonstranter hadde også begynt å snakke om at de ikke kunne forsette denne runddansen lengre, og at det var på tide å slåss tilbake med mer enn slagord og demonstrasjonstog. Det ledet i følge vår ryktespreder opp til væpnet kamp i byen i morgen. Innbyggerne var inspirert av nyhetene fra Zabbadani og ville oppnå det samme i egen by.

Informasjonen ledet til en heftig diskusjon blant tilhørerne. Alle i forsamlingen er regimekritiske, men synet på hva FSAs rolle burde være var særdeles sprikende.

Den ene siden var helt enig i det som nå tilsynelatende skulle være FSAs strategi i Deir az-Zur. Det var på tide og kaste dette regimet, og det ville være ett nederlag om Bashar ville få oppleve demonstrasjonenes ettårs jubileum. ”Hver eneste dag blir protestanter drept. I dag meldte FN at de ikke lengre greide å holde telling på antall døde i Syria. Skal vi bare la regimet drepe alle som en av de som er ute i gatene? Nei, det er på tide å kjempe tilbake. Bashar er Gaddafi, ikke Mubarak. Han og resten av Assad-Makhlouf – familien vil aldri trekke seg frivillig,” var beskjeden fra denne gruppen.

En del av de andre ble åpenbart opprørte og redde av det de nå hørte fra sine venner, og den gamle leksa om at situasjonen i Syria tross alt var bedre enn hva borgerkrig hadde gjort med Irak og Libanon kom fort. Dette er på den andre siden også regimets argument og ble raskt og rasende slått tilbake av en av denne sidens egne; ”at situasjonen i Syria er bedre enn Irak og Libanon er tullball! Moderate tall melder om at over 5000 mennesker har blitt drept i løpet av de siste ti månedene og vi vet alle at det tallet sannsynligvis er mye, mye høyere. Når det er sagt er jeg imot at FSA skal begynne en angrepskrig. Nå når de opptrer som sikkerhetsstyrker rundt demonstrasjoner gjør de en god ting. De skuddvekslingene de kommer opp i da er imot regimets ”angrepsstyrker”, men det øyeblikk de begynner å angripe offentlige bygninger vil de drepe uskyldige militærvakter. FSA kan ikke hevde at de hoppet av fra militæret fordi de nektet å drepe sine brødre i demonstrasjonene, for så å drepe en bror fordi han står og røyker foran et offentlig kontor!”

Diskusjonen kom etter dette resonnementet inn på et umulig spor rundt hva som var verst av fortsatt døde demonstranter eller flere døde uskyldige militærvakter, og jeg valgte å la de tre ivrigste deltagerne sitte igjen å diskutere i fred.

På vei hjem gjennom Damaskus gater tok jeg imidlertid opp et poeng i samtalen jeg ikke hadde forstått, med min gåkamerat. Hvorfor var det relativ enighet om at disse militærvaktene var uskyldige, de representerte jo det samme militæret som drepte demonstrantene? Han så på meg litt overrasket over spørsmålet, og tente en sigarett før han forklarte ”du vet jo at vi har obligatorisk militærtjeneste, og du vet at spesialstyrkene og den virkelige slagkraften i militæret ligger i en relativt liten men veldig lojal, og selv om jeg hater og si det, en hovedsakelig alawittisk gruppe. Det er bare å legge sammen to og to, hvor tjenestegjør resten av oss? Vi blir sendt til byer på andre siden av landet og står og vokter en eller annen bygning der. Gutta som står vakt i Deir az-Zur er sannsynligvis brødrene til de som protesterer i Deraa og Homs. Du kan si mye dritt om regimet, men de er smarte. Alle tjenestegjør langt fra familie og venner, deres eneste venner i Deir az-Zur er andre militære. Det gjør det selvfølgelig vanskelig å hoppe av, for hvor skal du dra? Dreper vi disse gutta så dreper vi våre egne, men på den annen side, så må du det for å ta dem de står og vokter. De som gir ordre og opprettholder systemet. Det er et vanskelig spørsmål.”

Det er åpenbart at Syria beveger seg nærmere og nærmer en borgerkrig. En konflikt ingen egentlig ønsker, samtidig som ingen greier å se hvordan dette kan ende uten at mange flere uskyldige syrere dør. Så hva tror min venn, vil FSA innlede en væpnet kamp mot regimet i Deir az-Zur i morgen?

”Jeg tror ingenting lengre, jeg skal gi deg et svar på lørdag”, svarer han med et skjevt smil.

Reklamer