De første ukene etter at jeg kom tilbake til Damaskus virket byen forstyrrende normal og rolig med tanke på nyhetene man leser fra andre deler av Syria. Indikasjonene på at det var en krisetilstand var for meg at eggprisen hadde gått litt opp siden forrige gang jeg var i landet, og at det var tilnærmet umulig å få tak i den søramerikanske teen mate. Dette oppdaget jeg først da mine medbeboere gikk bananas over nyheten om at det var matte i Jeremane, og de i samlet flokk kastet seg inn i minibusser og taxier for å hamstre den strengt tatt unødvendige drikken.

Så gikk vi tom for propan! Vår lokale gassleverandør lovet oss gass morgenen etter (inshalla), men måtte dessverre informere om at prisen hadde gått opp med en hundre lapp (ca. 10kr, det meldes om en økning på opp mot 100 kr andre steder i byn). Neste dag kom og gikk uten gass og huset forberedte seg på en ny dag uten kaffe om morgenen og fast food til middag.

Jeg går nå inn i uke nummer to uten gass, og sitter og skriver dette mens jeg prøver å lage en slags squash, løk og potet stuing på en knøttliten ny-innkjøpt elektrisk kokeplate som til stadighet overbelaster sikringene i huset. Gasskolben står klar ved inngangsdøren slik at jeg sammen med resten av nabolaget kan løpe ut med kolben hevet over hode som et slags våpen i kampen om kanskje ti nyankomne kolber hvis jeg hører lyden av gassbilen. Drivstoffmangelen i Damaskus nærmer seg det prekære. Ryktene forteller om slagsmål og vill vest tilstander der kolbene fylles før de sendes ut til de diverse nabolagene og det blir færre og færre minibusser i gatene da det ikke bare er gass som mangler.

Jeg rører derfor ganske takknemlig rundt i stuingen min, mens jeg titter bort på min elektriske varmeovn som holder temperaturen i rommet over ti grader. Mitt liv i skytteltrafikk mellom sikringsskapet og varmeplate er betydelig bedre enn mange andres her i byen. De fleste husene varmes opp av en slags tyktflytende diesel, og siste nytt fra den fronten kom fra min nabo som hadde stått ni timer i kø for å få med seg noen skarve liter hjem til familien.

Reklamer